Dagboken min

Dagboken min

Jeg skal bli storebror!

SykehusetOpprettet av mogh 30 nov., 2010 21:50

Tirsdag 30. november 2010

Jippi! Jeg skal få en lillesøster! Vi har vært på sykehuset i dag og sett bilder av søsteren min som kommer i mai. Vi fikk se armer og bein og fingrer og tær, men hun er nok litt sjenert for ansiktet dekket hun hele tiden med ene armen sin. Jordmoren viste oss alle vinkler og tverrsnitt og forklarte hele tiden hva vi så. Og alt var i orden.

Tenk, om et halvt år har jeg noen jeg kan leke med hver dag.

Endelig sondefri!

SykehusetOpprettet av mogh 02 feb., 2010 08:46

Lørdag 19.desember 2009
3230 gram

I dag dro de endelig ut sonden min! Vi var på sykehuset, utenfor den avdelingen jeg lå på og traff en av damene som har komt hjem til oss. Hun veide meg og sjekket skjemaet til mamma og pappa før hun plutselig dro ut sonden! Jeg ble helt forfjamset og det tror jeg mamma og pappa også ble. De så nesten litt bekymret ut, men jeg er blitt så flink til å drikke selv nå, så jeg skal klare meg fint uten sonden. Et nytt liv for oss alle!

Jeg har også vært på min første overnatting borte siden jeg kom hjem fra sykehuset. Vi dro inn til Finnøy torsdag og bodde hos farmor og farfar. Så i dag tidlig var det farmor som kom og hentet meg da jeg skulle ha melk klokken ni. Tenker mamma og pappa var glade for å få sove litt videre. I går besøkte vi oldemor i den nye leiligheten hennes. Til tross for det iskalde været trillet de meg bort i vogna, men jeg var så godt påkledd at jeg holdt fint varmen.

Hjem fra sykehuset

SykehusetOpprettet av mogh 02 feb., 2010 08:31

Fredag 27.november 2009
2605 gram

I dag skal jeg få reise hjem til mamma og pappa på Stokka! Det blir spennende å se om det er like godt å bo der som her på sykehuset. Jeg har jo hatt det bra her, med egen seng med varmemadrass i. Varmt, mykt og trygt. Og pleierne har stelt godt med meg, hele døgnet. Men samtidig er det mye mas, med ledninger og slanger og prøver og alt som følger med.

De første dagene hadde jeg en veneflon jeg fikk antibiotika gjennom. Legene hadde visst problemer med å få satt den inn, de barberte til og med hodet mitt for å prøve der! Til slutt fikk de det til i venstre armen min. Heldigvis ga de meg sukkervann på forhånd, så jeg merket lite til alle stikkene. De satt også en klype med en elektrode i foten min for at pleierne skulle kunne følge med på hjerterytmen min.

Nå er alt bra og jeg har vært uten alle disse apparatene noen dager. Men sonden må jeg nok ha en stund til. Jeg sover så mye at jeg rekker ikke å drikke nok når jeg er våken. Ikke orker jeg så mye heller. Mamma og pappa har fått besøke meg så ofte de vil og kan, men de er nok glade for å få meg hjem. Jeg veier forresten 2605 gram nå, ca 100 gram mindre enn da jeg ble født.

Selv om vi får dra hjem i dag, er det bare mamma som blir skrevet ut. Jeg skal være i sykehusets trygge hender til jeg kan spise det jeg trenger av meg selv. Så nå skal noen av pleierne komme på besøk og se til at alt står bra til med meg. De kaller det NAST (Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleiertjeneste).

Fødselsdagen min

SykehusetOpprettet av mogh 03 jan., 2010 22:28

Fredag 20.november 2009
2704 gram - 48 cm

Etter ti timer på sykehuset i mammas mage så jeg verdens lys 20.november kl 11:17. Mamma hadde ligget et døgn med omgangsyke da vannet gikk en regnfull natt, og det bar avsted til sykehuset hvor jeg ga klar beskjed om at jeg ville ut og treffe mine foreldre litt tidligere enn de hadde planlagt. Fødselen gikk bra, men ble litt kaotisk på slutten, da det viste seg at hjerterytmen min sank, og de måtte tilkalle mer personell for å få meg ut. Det gikk heldigvis bra.

Etter veiing og måling fraktet de meg til nyfødtavdelingen hvor jeg fikk komme på pappas bryst og varme meg et par timer. Det likte jeg veldig godt. Sa la de inn sonde og ga meg en seng å sove i. Endelig! Etter en sånn kraftanstrengelse var jeg klar for å sove en uke - minst!

Senere på kvelden kom mamma og pappa innom for å si god natt før de også fikk finne sengene sine, mamma på barsel og pappa på Stokka. Det ble en lang dag for oss alle tre, men også et minnerikt første møte. En dag mamma og pappa vil huske for all tid!